fredag 7. desember 2007

Skivebom og utstilling

Olivenfestivalen foregår den siste søndagen i november. Meninga var å dra ned ei uke i forveien. Billetter var bestilt i god tid, via Pisa til Cagliari på nedoverturen, Cagliari-Roma på returen. Faderen skulle være med. Arbeidslista lå klar, med førsteprioritet på oppfrisking av de skitne veggene i olivenkjelleren. Kalkbasert maling skulle jeg få tak i. Fint skulle det bli, til festivaldagen, og dessuten hadde min venninne Katie planlagt maleriutstilling i første etasje, hun malte på spreng...

Da det var ei uke igjen til avreise, gikk det opp for meg at jeg hadde bommet totalt på tida. Ei uke for å være helt eksakt. Vi rakk den med andre ord på nippet, faderen og jeg, hele festivaldagen!

Men utstillinga ble kjempefin, "Su apposentu bellu", det store rommet med buehvelvinger så bebodd og levende ut for første gang, med Katies malerier som alle hadde motiver fra huset: de gamle melsekkene vi fant i et av rommene, klesvasken som hadde hengt til tørk i tolv år på taket (!), tredokkemannen som lå gjenglemt og molefonken på loftet, de flortynne gardinene som ikke vil tåle en vask til, de rustne smijernsgelendrene på luftebalkongene...

Uka etterpå gikk med til kosting, husvask, reparasjon av toalettet i kjelleren (flottørmekanismer i dosisterner har jeg nå lært meg), samt innkjøp av såvel kalkbasert pustende maling - a base di calche, transpirante - som en flunkende ny drill, med slagbor. Takket være faderens iherdige innsats har kjelleren fått et helt løft, og vil ta seg vakkert ut på neste års festival! De to gamle rommene på baksiden ble ved felles anstrengelser totalryddet, skiten etter fjorårets leieboere (duene) måtte vike for kost og sterkt såpevann og og postkassen kom omsider opp på veggen, på riktig side av huset i henhold til den offisielle postadressen som er Via XX Settembre, 46.

Jeg hadde gruet meg en hel del for en ny dyst mot byråkratiet, men inspirert av ei fryktløs og målrettet dame jeg hadde fått høre om ("Eg har ingenting anna å gjere på enn å ringe dåke KVAR DAG!) greide til og med jeg å la det kime to-tre ganger om dagen hos relevante personer i sakens anledning, jeg kvinnet meg opp til å gå på teknisk kontor i kommunen hvor jeg ikke har satt mine bein siden i vår, og var sågar med på kommunestyremøte hvor jeg fikk huket fatt i rette byråkrat i grevens tid, dvs. før møtet, og fikk briefet ham om hele saken min.

Mange med meg er frustrert over saksbehandlingsvakuumet og at vi ikke engang får svar om når vi får svar viste det seg, på kommunestyremøtet, men ikke mange har ventet i fire år ...

Det eneste det står på nå er, etter alle solemerker å dømme, én underskrift fra Cagliari. Blir det jul i år , mon tro?

fredag 19. oktober 2007

Jeg er nettopp hjemme igjen etter to hektiske, men veldig gode uker i Casa Con Cielo. Kort oppsummert ble det satt inn to solide skyvedører til terrassen & to vinduer ble skiftet ut (v/ Mario & sønn), en vegg pusset (v/Raffaele & gutta), et gelender snekret (v/ Anders & Kjersti), do-sisterne fikset, ny slange til dusjen på plass, badevasken oppdatert med nytt understell i form av rør og flunkende nytt armatur (v/ Anders, Kjersti & Enrico, rørleggern, sistnevnte tilbrakte store deler av fredagskvelden sin under vasken mens vertskapet dro for å plukke opp gjesten på strandbaren (det var allerede blitt mørkt og Kathrine satt der alene, stakkars, med bardama og en eldre herre som gjerne ville by på et glass) og likevel ankomme en time for seint til middag i Siamaggiore...). Og ikke minst må det poengteres at terrassen har fått fire nye fester til hengekøyer murt inn i den nye veggen. Håndsmidde sådanne. Den hyggelige smeden på Corso Umberto, et nytt bekjentskap, kunne dessuten fortelle at han har vokst opp i gata mi og sprang inn og ut av Casa Con Cielo som liten!

Jeg rakk også å ta runden rundt de ulike offentlige kontorene involvert i min etterhvert tre - snart fire! - år gamle restaureringsgodkjenningsogbruksendringssøknad... Alt er i den skjønneste orden, alle dokumenter i saken er på plass, nå venter vi kun på klarsignal fra Herr Regionalbyråkrat. Saken kommer til å gå igjennom uten problemer sier alle, men ingen kan selvfølgelig si noe sikkert om NÅR det te vil inntreffe! Jeg har imidlertid et fornyet håp om å få godkjenningsdokumentet i hånda innen nyttår i år! Siden jeg bare MÅ HA DET. For å slippe ti prosent ekstra moms. Som isteden jo kan bli minst fem nye vinduer.

Alt dette mens mine glade høstferiegjester hygget seg i 30 plussgrader og med daglige badeutflukter til ulike strender! Og hvilken enestående nyhet ved retur Oslo: SAS starter direkteflygninger til Cagliari hver lørdag til våren!