Midtsommer(pr)øvelser

Det har blitt etpar seine kvelder, for ikke å si netter, på rappen, og med påfølgende varme dager er det fort gjort å bli vippet av pinnen og duppe av midt i donten. I dag for eksempel måtte vi rett og slett ta siestaen i lønsjen og  lønsjen i siestaen.

Vi har feiret midtsommer og vi har feiret fotballkvartfinale! Midtsommerøvelsen var 100 meter langbord for alle i kvartalet og enda noen til, med start utenfor huset til naboen. Det buktet seg bortover i gata og svaiet seg rundt svingen, nittini kuverter alt i alt. Schtilig! Menyen var selvsagt både omfattende og utfordrende, det ble braset, bragt og båret, antipasti og primi, poteter og løk, agurker, tomater og selleribunter, kokt sau og helstekt gris, trekkspill og dans ved bordet, hurrarop og mere vin, oster og flere slags meloner, ved midnattstid hadde vi knapt fått ned osten og såvidt kommet igang med frukten og enda gjensto alle kakene... dessuten skulle det hoppes over bål! Av duftende urter! Men det fikk så være. Med mageskinnet sprengt til bristepunktet og under påskudd av å geleide noen tilreisende venner til bilen, stavret vi oss inn og til køys, i ly av et teppe av bålrøyk, skalk alle luker!

Dagen derpå var det ventet gjester til herberget, men først seint i kveldinga, og jeg hadde derfor lettsindig sagt ja til å bli med og se La partita - fotballkampen - på bar i nærmeste by av litt størrelse, altså Oristano. Aberet var bare at tidskabalen ble lagt uten hensyn til eventuelle ekstraomganger, og det ble det selvfølgelig, bare av den grunn! Siste nervepirrende del av oppgjøret fikk jeg  likevel med meg på bilradioen på veien hjem, ikke helt farefritt må jeg i ettertid beskjemmet innrømme. Nådde svingen ved politistasjonen mot slutten av  straffesparkkonkurransen og holdt på å sope med meg en hel familie, menn, kvinner og barn, som sto ute og trakk, formodentlig, litt frisk kveldsluft idet jeg kom humpende inn i gata i et noe ubekvemt gir mens jeg forsøkte å justere radiokanalen som truet med å falle ut i det siste avgjørende minuttet SAMTIDIG som jeg prøvde å nå Oristano per telefon for å være med på seiersbrølet...
Alle slapp heldigvis fra det med skrekken, også stakkaren som bommet på ballen og brast i gråt! Men i dag er jeg altså litt sigen. Og gleder meg i all hemmelighet til midten av uka. Såhær måndags & midtsommars.