fredag 7. desember 2007

Skivebom og utstilling

Olivenfestivalen foregår den siste søndagen i november. Meninga var å dra ned ei uke i forveien. Billetter var bestilt i god tid, via Pisa til Cagliari på nedoverturen, Cagliari-Roma på returen. Faderen skulle være med. Arbeidslista lå klar, med førsteprioritet på oppfrisking av de skitne veggene i olivenkjelleren. Kalkbasert maling skulle jeg få tak i. Fint skulle det bli, til festivaldagen, og dessuten hadde min venninne Katie planlagt maleriutstilling i første etasje, hun malte på spreng...

Da det var ei uke igjen til avreise, gikk det opp for meg at jeg hadde bommet totalt på tida. Ei uke for å være helt eksakt. Vi rakk den med andre ord på nippet, faderen og jeg, hele festivaldagen!

Men utstillinga ble kjempefin, "Su apposentu bellu", det store rommet med buehvelvinger så bebodd og levende ut for første gang, med Katies malerier som alle hadde motiver fra huset: de gamle melsekkene vi fant i et av rommene, klesvasken som hadde hengt til tørk i tolv år på taket (!), tredokkemannen som lå gjenglemt og molefonken på loftet, de flortynne gardinene som ikke vil tåle en vask til, de rustne smijernsgelendrene på luftebalkongene...

Uka etterpå gikk med til kosting, husvask, reparasjon av toalettet i kjelleren (flottørmekanismer i dosisterner har jeg nå lært meg), samt innkjøp av såvel kalkbasert pustende maling - a base di calche, transpirante - som en flunkende ny drill, med slagbor. Takket være faderens iherdige innsats har kjelleren fått et helt løft, og vil ta seg vakkert ut på neste års festival! De to gamle rommene på baksiden ble ved felles anstrengelser totalryddet, skiten etter fjorårets leieboere (duene) måtte vike for kost og sterkt såpevann og og postkassen kom omsider opp på veggen, på riktig side av huset i henhold til den offisielle postadressen som er Via XX Settembre, 46.

Jeg hadde gruet meg en hel del for en ny dyst mot byråkratiet, men inspirert av ei fryktløs og målrettet dame jeg hadde fått høre om ("Eg har ingenting anna å gjere på enn å ringe dåke KVAR DAG!) greide til og med jeg å la det kime to-tre ganger om dagen hos relevante personer i sakens anledning, jeg kvinnet meg opp til å gå på teknisk kontor i kommunen hvor jeg ikke har satt mine bein siden i vår, og var sågar med på kommunestyremøte hvor jeg fikk huket fatt i rette byråkrat i grevens tid, dvs. før møtet, og fikk briefet ham om hele saken min.

Mange med meg er frustrert over saksbehandlingsvakuumet og at vi ikke engang får svar om når vi får svar viste det seg, på kommunestyremøtet, men ikke mange har ventet i fire år ...

Det eneste det står på nå er, etter alle solemerker å dømme, én underskrift fra Cagliari. Blir det jul i år , mon tro?