tirsdag 10. mai 2011

På oppfordring: Klassisk Tiramisu

Her er en enkel og grei oppskrift jeg har brukt flere ganger, hentet fra kokeboka "Basic italiensk" (Cornelia Schinharl et al., Aschehough, 2002) Første gang jeg lagde den, skulle jeg i middag til noen italienske venner og ha med meg dessert. På vei dit innså jeg at det var egentlig vel dristig å dukke opp der med min first ever tiramisu-produksjon, uten å så mye som å ha smakt, og i lett panikk presenterte jeg derfor "verket" som en norsk dessert som vagt kunne minne om tiramisu... De kjøpte den! Jeg fikk uhemmet skryt og alt ble oppspist! Hehe...

1 stor kopp sterk espresso
1 stor usprøytet sitron
500 g mascarpone
ca 1 dl melk
80 g sukker
4 ts vaniliesukker
150-200 g fingerkjeks
2 ss grappa
1 ts kakaopulver
1 klype kanel

Lag espressoen og avkjøl den. Vask sitronen under varmt rennende vann og gni den tørr. Riv av et tynt lag av skallet, del den i to, og oress saften ut av den ene halvdelen. Ha mascarponen i en bolle, spe med melk, tilsett sukker og vaniliesukker. Pisk til kremen har fått jevn og smørbar konsistens. Bland i sitronskallet og ca 1 ss sitronsaft. Finn fram en middels stor rektangulær form, med ca 5 cm høye kanter. Dekk bunnen med et lag fingerkjeks. Rør sammen grappa og espresso, bruk en skje til å dryppe blandingen over kjeksene. Når fingerkjeksene er blitt kaffebrune, fordeles 1/2parten av kremen over dem, legg på et nytt lag med fingerkjeks, drypp over kaffeblanding og topp med et lag av krem.Bland kakaopulver og kanel og bruk en finmasket sil til å drysse pulveret på toppen av kremen. La tiramisuen hvile i kjøleskap i minst 8 timer før den spises.

mandag 9. mai 2011

Trekk meg opp, våren er her!

Jeg er ørlitegrann lei for å måtte si det her på direkten, men jeg spiste opp alle restene fra gårsdagens storslagne søndagsmiddag helt alene i lunsjen i dag! Smitt og smule. Lei for at dere ikke fikk smake, mener jeg. Verken Carines kikertmos med fersk koriander fra hagen, min ovnsbakte grønnsakrøre eller maiversjonen av Tiramisu! Men, som et lite plaster på såret, skal jeg skynde meg å berette hvordan du selv, i ditt eget kjøkken og på et blunk, kan knipse sammen i hvert fall tiramisu’en. Det er en ellevill kortslutning av nasjonaldesserter det er snakk om her, en slags krysning av bløtkake og tiramisu, siden Italia fyller 150 og det snart er 17. mai! Dessuten er det en oppskrift som garantert både motvirker vårslapphet og utsetter bikinisesongen, i tilfelle du opplever, slik som jeg, at begge deler kom brått på.

Man tager en kurv jordbær, skiver bærene og vender inn litt brunt sukker, evt. også en dæsj balsamicoeddik. La bærene hvile seg i kjøleskapet etter denne smårøffe behandlingen, til de safter seg sånn passe. Mens bærene holder på med sitt, piskes følgende til en festlig krem med passe konsistens: 250 g mascarpone, litt melk, litt sitronsaft, litt sukker og vaniliesukker og litt revet sitronskall. Smak deg fram! (Smaker du mye, kan muligens enda en 250-grams boks med mascarpone være påkrevet, samt litt mer av alt det andre!) Deretter finner man fram en elegant, vid bolle, samt en pakke fingerkjeks (Savoiardi). Kjeksene brytes i stykker i bollen og sprinkles med litt sherry, grappa eller noe annet friskt/søtt man måtte ha i barskapet (jeg holdt på å si altervin, men sa det ikke, aner simpelthen ikke hvordan denne blasfemiske tanke rant meg i hu!). Så er det tid for sjekke om bærene har hygget seg lenge nok i kjøleskapet. Aner man fnising der innefra og ser at de har begynt å plaske rundt i sin egen saft, er det bare å helle dem over fingerkjeksene og toppe det hele med den luftige drømmen av en krem. Server straks og spis så seint du kan! Pass imidlertid på å ikke lukke øynene idet andre har fingrene i fatet (les: forsyner seg) det kan føre til stygge scener! Det skulle tatt seg ut! På nasjonaldagen Not!