lørdag 18. juli 2009

Pranzo al Monte - Lørdagslunsj i det fri

... det er vel unødvendig å si at den varte i timesvis, lunsjen, under trærne, i Senegheskogen, vi skulle jo spise en sau! Samt en hel del annet småsnask. Jeg ankom noe etter mitt eget skjema, nærmere to var klokka blitt, med eplepaien under den ene armen og bikkja i en kurv på den andre og holdt på å havne i helt feil selskap ... jeg dro rett nok kjensel på et par karer, men stusset over at det var bare mannfolk i forsamlingen, jeg stirret undersøkende på dem og de glante avventende tilbake, før det gikk opp for meg at MITT matlag satt benket under noen helt andre trær! Folk i Seneghe har sommerlunsjet under trærne i skogen (eller på fjellet: "al monte") i generasjoner, og endelig skulle jeg få oppleve det, jeg hadde gleda meg i dagesvis etter å ha fått en overraskende og hyggelig invitasjon fra min kjekke murer og hans søte fru! Og akkurat sånn ble det: en opplevelse!


søndag 12. juli 2009

Mili e io






Her er hun! En liten timido, som det framgår av bildene! Men etter at hun hadde blitt en smule husvarm, dro vi på fest i gårkveld, Mili og jeg, og hun taklet helt fint å sitte i kurv i bilen ned til Narbolia og være med under hele seansen: tradisjonsmatfest var det igårkveld, med uteservering, lykter og bord under trærne, masse mennesker, masse lyder, men hun lot seg ikke vippe av pinnen (eller ut av kurven), midt i det hele sovnet hun! Også natta har gått fint, hun tisser allerede på avisene (sjeldent oppvakt for alderen), tasser litt rundt, men sover for det meste! I dag har vi en lang og ubrukt søndag foran oss :-)

fredag 10. juli 2009

I morgon

Det er vanvittig tomt og stille etter at mine fire nevøer og deres foreldre har dratt sin kos etter å ha vært på besøk her i to heidundrende uker! Så jeg har i desperasjon kastet meg over klesvasken og husvasken, og dessuten endelig montert opp skilt i gangen der det står ”Jakt forbudt!” Det står også ”Område for Repopulasjon”, så jeg synes det passer godt å ha det i området der alle soverommene er! Jeg har funnet det i skogen (slengende på bakken vel og merke), det er altså helt ekte og har flere kulehull. Med andre ord har det flere kulehull og er altså helt ekte. Og jeg har funnet det i skogen, på bakken .

I kveld, etter DEN handleturen til Oristano, dro jeg innom mine fredagspizzavenner, i sterk forventning om nettopp å spise fredagspizza med dem, den er jo Hellig, trodde jeg, men just i dag, kom det for en dag, var de bedt på fest! Så da måtte jeg jo bare tutle meg hjem... Eller, jeg MÅTTE strengt tatt ikke, men det å traske langs hyllemeter med tomatsaus, pastavarianter og kjeksposer, MED handleliste!, det tar på!

Så her sitter jeg nå attmed kjøkkenbenken, og har tygd i meg en enkel
kyllingfilet isteden, marinert i hvitløk og litt vin... I all enkelhet og rungende ensomhet!

Men i morgon, I MORGON skal eg hente KVALPEN!



(Foto: siste pizzakveld med B-gjengen på Sa Prentza, Seneghes utmerkede pizzeria!)