Litt uplanlagt
årets søttendemaifeiring! Ganske bardus kom det på meg hele grunnlovsjubileet! Dette
er bare å beklage, kjære landsmenn og kvinner. Ursäkta! Klassekampen sin artikkelserie om
Grunnloven fra i vinter hadde allerede sunket i bevisstheten, og var dertil blitt overstrødd
med flere tynne gruslag italienske nyhetsoppdateringer, Milano-expoen som skal
reddes opp av myra, pavens daglige gjøren
og laden, Champions League, flere av
naboene mine hadde plutselig framsynt seg på lokal-tv og jeg hadde fått det med
meg, - sånn er det å veksle på å leve i
to virkeligheter og bare ta inn over seg en om gangen. Og motstrebende!
Men i
anledning tohundreårsfeiringen av konstitusjonen der oppe i nord, slo Radio Due
til med en skikkelig Norgesspesial som
varte hele ettermiddagen og det var umulig å ikke la seg rive litt med. Vinklingen
var på alle goder som tilfaller barnefamilier i Norge og norske barns rettigheter, NSB sine
rullende barnevogner og dét fenomen at
nasjonaldagen feires med barneopptog. Etter
at denne komparative og hørverdige delen av programmet var over, fikk det
heller være at resten ble fylt opp med de uunngåelige klisjeene: kulden og
fjordene, «Skrik», den ubegripelig fåtallige, ubegripelig blonde og oljeubekymrede befolkningen, samt en
kondensert naturperleoversikt featuring de
Fire store: Flåmsbanen, Prekestolen, Nordkapp og Lofoten. Lydspor: Aha og Kings of Convenience. Ikke å forglemme bidragene fra to Oslo-boende
italienere, hvorav den ene hadde spist lutefisk og den andre var professor i
nordisk litteratur. Jo Nesbø ligger godt an på de italienske leselistene om
dagen, men professoren ville nok trekke
fram Hamsun, og da særlig «Sult», i tillegg til selvsagt Ibsen, og det var det han rakk før hageselskapet
rundt ham dro i gang med første vers av «Ja vi elsker « der på direkten. Først
ble det veldig stille i redaksjonen og professorens røst brøt inn en smule
bekymret, ble fort nedstemt: «nei, nei, vi vil høre!», for så til slutt: «Den er jamen lang!»
For meg
var alt dette, som dere jo opplagt skjønner, mer enn nok til å komme i stemning,
sende vennlige tanker til alle formodentlig fortsatt uavsluttede frokoster og
pågående grillparties, og lure på hva jeg selv kunne gjøre for å bidra på mitt
lille vis i sakens anledning, Det fikk bli en god middag det, om ikke annet.
Kjøleskapet viste seg å kunne bidra med et kyllingbryst, noen baconstrimler og
et blomkålhode. I all hast ble en kvart prosecco dyttet inn i fryseren. Og vips!
var ikke alt med et trylleslag lagt til rette for en skål for konge og
fedreland på terrassen, der kveldsluften denne aftenen var usedvanlig klar, de grønne slettene fortsatt badet i det fortsatt varme kveldssollyset og endog Byen og Havet distinkt avtegnet i det fjerne...
I en
parentes til slutt vil jeg bare få dele en nylig og sjeldent konkret opplevelse
av å være verdensborger i en globalisert verden. For hadde jeg vel noensinne
drømt om å chatte med ikea? Og på italiensk?! Dette har altså funnet sted. I anledning
en plutselig forstoppelse i deres nyopprettede sardinialink. Og at det skulle
være mulig å få tilsendt godene per varebil, levert direkte til Deres adresse i
førsteetasje. Alt dette henger nå i en uvisshetens tynne tråd. De seks
solstolmadrassene, som skal anvendes til yogaformål. Om kort tid. Var det nå
egentlig så lurt å tre ut av unionen? Parentes slutt.
