Casaen har omsider fått internettkånneksjen :-) Takket være en omstridt mobilantenne i utkanten av Seneghe, er det utmerkede signalforhold via GPRS... alt jeg trengte var et lite modem, et simkort og en kabel. Viste det seg, dog etter tidkrevende forhåndsresearch (som vanlig!). Altså sitter jeg her hjemme i godstolen en skjønn og mild maimorgen og taster på mine knaster.
Stoda? Tja, hvordan lar den seg oppsummere, i passende korthet? Fremdeles ingen kommunal tillatelse ...! I dag går det ut et brev med ultimatum til det tekniske kontoret: dere har fjorten dager på dere til å hoste opp papirene, ellers blir det politianmeldelse. Intet mindre.
Fremdeles ingen bruktbil, ingen liten sportig Alfa Romeo som står parkert utenfor... trist, but true. Han som skal selge meg den, venter på å få levert sin nye bil, det har gått en måned ... og jeg har nettopp levert inn den siste leiebilen jeg har vært nødt til å ha. Terrengsykkel er imidlertid innkjøpt! Pluss at jeg har fått overta en flott knallgul damesykkel, ca. 1975-modell, som jeg har tenkt å pusse opp egenhendig, kun med en smule veiledning ...! Enn så lenge står den trygt plassert bak verkstedet til fløytemaker Mondo, side om side med en enda eldre herresykkel. (Hvem vet, kanskje det kan bli småsykler ut av det?!)
Oppussinga av kjøkkenet gikk på et tidspunkt unna så murpussføyka sto tettstappet der inne. Faderen og jeg holdt oss stort sett til hammer og meisel for å unngå alvorlig pustebesvær i rivningsfasen, men ingen av oss sa neitakk da vi plutselig fikk låne en slagbormaskin de siste tre dagene. Etter at vi hadde gjort grovarbeidet, overtok et mer kyndig lag bestående av murer m/ håndtlanger, elektriker og rørlegger. Veggene er per d.d. pusset, det er lagt opp nye ledninger og rør, avløpsrøret lagt gjennom veggen ned til hovedrøret i kjelleren. Jeg venter på at steinhuggeren skal komme med ny stein til peisen (den røde kirkegårdsgranitten er vekk, hurra!) og på å få audiens hos en meget travel, men dyktig snekker i Narbolia for å diskutere materialer til og detaljer i kjøkkeninnredninga. Så spørs det hvem som kan levere fortest, han eller møbelbutikken her som fører Scavolini... Det ligger ihvertfall ikke an til at jeg må ty til ikea, i øyeblikket i det minste! Den som lever, får se.
Anything else? Sommervarmen er skrudd på! Det skjedde 1. mai, slik jeg kan huske det fra et tidligere år også. Kanskje 1. mai er den magiske datoen. Og når det først er varmt, er tempreaturen stabil, dvs. at den ikke synker særlig om natta. Jeg sitter ute og spiser min kveldsmat (med et siste obligatorisk glass vin) og myser utover i mørket, hører på sauebjellene, froskekvakket og frustrerte eslers forening. Ihvertfall høres det ut som om eslene er frustrerte! Jevnt over, egentlig. Selv om de, på dagtid, ser milde og vennlige ut i blikket.
Pollensesongen er på sitt mest intense, og jeg har stiftet bekjentskap med ymse sardiske vekster som avstedkommer enorme mengder pollen enda de ser helt tilforlatelige ut. Hvis fastlegen min Geir leser dette, kan han vennligst ta med noe skikkelig kraftig antihistamin og ta turen over fra Cannes eller hvor det nå er han pleier å oppholde seg i mai?! Det går som sagt ferge fra Nice!
Jeg skulle nok bestilt meg en legetime her, på ridesenteret hvor jeg rir hver lørdag, krever de nemlig en helseattest, - de skal kunne dolumentere at du i utgangspunktet var sunn og frisk idet du ramler av hesten og at de intet juridisk ansvar har! Men jeg har vel annet å bestille enn å sitte rundt om kring på venteværelser, så ihvertfall inntil noen kommer med en påpakning går jeg inn for å bare virke sunn og kjekk ut mens jeg er der. Atsjoooo!
tirsdag 6. mai 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar