Det gikk rykter om at nå kom ting til å løse seg. Ordførerens rådgivere hadde gått av i protest da førstnevnte i lengre tid hadde vist seg lite smidig og samarbeidsvillig. Da måtte også ordføreren gå. Kommunen ble satt under ekstraordinær administrasjon. En utsending fra regionalmyndigheten i Cagliari kom til åpent folkemøte om byplanen/verneplanen og forkynte i meget utvetydig ordelag at det nye regelverket på ingen måte er blitt til for å hindre ny aktivitet og lokalt initiativ. Så langt derifra. Jeg mobiliserte straks min arkitekt. Insisterte på at vi skulle gå sammen til teknisk kontor. Og plutselig, en onsdag formiddag, nøyaktig en uke før avreise etter fem måneders opphold på solskinnsøya, fikk jeg papirene mine! Restaureringstillatelsen! Løyve til bruksendring! Så ganske uten dramatikk. Uten noen form for blikkontakt med sjefen for tekninsk kontor, riktignok, hun foretrakk ellers ikke en mine, men signerte og stemplet, befalte at La Signora måtte underskrive her og der, og også på dette, og rakte dokumentene i tur og orden til sin underordnede, saksbehandleren, som rakte dem videre til meg. ”Concessione edilizia” leste jeg høytidelig inni meg. Og høyt: nr. 32 – 2006! 2006? Ups! En liten skrivefeil ... (skulle jeg ikke hatt papirene ihvertfall i 2006? Etter å ha søkt i 2004?) Saksbehandleren rettet dette med penn. Hvorpå han signerte og stemplet med rettestempelet. En feilhenvisning til en paragraf (sentral?) ble også rettet med penn, overstrykning og stempel, på samtlige eksemplarer. I don’t care. Jeg har fått den! Endelig! Se her!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar