Endelig: en liten julerapport

Det var fredelig og godt å ha jul og nyttår i Seneghe! I huset var vi ikke mer enn to, Eva, som kom allerede i slutten av november for å male, og jeg selv som forventningsfullt hadde sendt ned julepynten over et halvt år i forveien: adventsstjerna og to englelysestaker! Musikken var også for det meste i hus, men det kommer som kjent stadig noe nytt i sjangeren julecd og Bugge Wesseltofts siste måtte, framgikk det jo av kritikkene, skvises med i håndbagasjen. En lykkelig beslutning skulle det vise seg!

November og store deler av desember i Seneghe hadde bestått av regn og atter regn, oliveninnhøstinga var forsinket og markene svuppende av vann, men rett før jul kom sola (som forhåndsbestilt) - og en dag av tre fra da av slang den innom, - ikke helt overbevisende, med dog! Eva og jeg gikk ut på tur uansett vær vi, det var nemlig vår felles juleferieambisjon! Alt regnet hadde gjort landskapet intenst grønt, den renvaskede luften fristet til skikkelig dype magedrag og kveldslyset bragte fram en helt egen fargeskala over det hele... det var bare å forsøke etter beste evne å ta det mest mulig inn der og da, fylle opp, puste ... !

Siden, mens Eva svingte penslene, gikk jeg atter i skytteltrafikk til rådhuset, relasjonene med kommunalbyråkrater og håndverkere må selvsagt pleies året rundt, høytid som hverdag, og regninger betales tross stiv eurokurs.

Julekonserten i hovedkirka i Seneghe ville vi gjerne få med oss, med tre ulike kor, launeddas og geitemagesekkepipe. Vi ankom, just in time, som to store boller i alt vi hadde av klær og etterisolerte rumpene diskrét på stedet mot den iskalde kirkebenken med hvert sitt sitteunderlag!

Ellers ble det unektelig endel spising – og ditto matlaging, mye prat, litt lesing og mange hyggelige besøk både til og fra, av gamle, nyere og kanskje framtidige bekjentskaper og venner. Tid til å kontemplere peisilden selvsagt også! Og sågar: noen små solstunder på terrassen! Her følger noen stemningsglimt i fotoformat: