Vinterved, chilipepper og tenorsang

Kveldsro i heimen, etter at sønn og sønnesønn til min nabo Antonia her på baksiden har kjørt store lass med vinterved med den blå traktoren som de har parkert under kjøkkenvinduet mitt og lempet veden inn i skjulet, der den etterpå er blitt sagd og hogget opp, med henholdsvis motorsag og øks, ”små vedskier til tante Rita og store vedskier til mamma Antonia!” Nå er alt sirlig stablet der inne. ”Veden gjør nytte for seg to ganger!” påpekte tante Rita muntert, der hun fulgte med på det som gikk for seg, ”først varmer den opp den som hogger den, og deretter varmer den opp huset om vinteren!”

Det første lasset kom allerede på fredagskvelden mens vi var i gang med middagslaging.
Det ramlet og dundret, og Herdis som var på besøk, måtte ut for å se hva det var. ”Vil du ha et glass vin, kanskje? ropte hun inn til Angelo i vedboden som hadde svetteperler i panna. Dét ville han, og tok seg straks tid til en pause og en prat. Og fortsatte så med sitt, mens vi benket oss rundt kjøkkenbordet til deilige fettucine alla carbonara, med friskt fraspark! Kokk Rinaldos lille hemmelighet: peperoncini, - chilipepper.

I går ettermiddag var det mønstring av Tenorsangkor i Seneghe. Litt duskregn la ingen demper på stemninga, fra klokka halv sju til halv ti kunne man rusle rundt i landsbyens gater og høre på grupper av Tenores fra hele øya som sang på gatehjørner og åpne plasser. Langs ruta kunne man forsyne seg med litt vin her, litt småkaker der, kjøpe ferskt olivenbrød og smake på årets første moreller fra nabolandsbyen Bonarcado. (Hver landsby, sine spesialiteter.) Jeg koste meg med å treffe kjentfolk både her og både der, til og med min gode murmester traff jeg endelig på, med sin høygravide fru som sukket at hun gjerne kunne født i morgen den dag!, og han, jo, han skulle se til å stikke innom meg i løpet av uka!