Svalene har det travelt om dagen,
og nettene bruker de til å oppdatere hverandre om alt de har utrettet.
Mens de samtidig ivrig planlegger
neste dag. Slik høres det i hvert fall ut, allerede i firetiden. Ja, om morgenen!
Er det rart vi som ikke er riktig så multi-taskende av oss siden trenger
siesta? Og ørepropper? Solseilene fra ikea fungerer imidlertid utmerket oppe på
terrassen (broen), der vi rigger oss til med yogamatten på babord side etter
lunsj… og sovner, midt i svaleståket og seilene som blafrer i vinden…
Ellers er
det tiden for sukkererter og valmuer just nu, sånn i starten av juni. For gresshoppegniss,
og … gresspollen! Få ting gir vel en SÅ intens følelse av sommer som synet av en
eng full av strå og røde valmuer. Atsjo! Atsjooho!!
De vakre
valmuene som på fransk vakkert heter «kå-ke-li-kå», er på italiensk «pa-pa-verii».
Pussig nok. Like pussig som at sukkerertene heter «piselli» og gåsa – ikke gresshoppen!-
«paperina». Mens sukkerertene ikke
inngår i dagens meny som kun består av en liten melodi som straks fester seg på
hjernen, gjør valmuene det, og altså: gåsungen! For slik går nemlig refrenget
av den gamle kjente visa, i italiensk versjon:
"Lo sai che i papaveri son alti, alti, alti,
e tu sei piccolina, e tu sei piccolina,
lo sai che i papaveri son alti, alti, alti,
sei nata paperina,
che cosa ci vuoi far..."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar