Internettet er på plass!

Casaen har omsider fått internettkånneksjen :-) Takket være en omstridt mobilantenne i utkanten av Seneghe, er det utmerkede signalforhold via GPRS... alt jeg trengte var et lite modem, et simkort og en kabel. Viste det seg, dog etter tidkrevende forhåndsresearch (som vanlig!). Altså sitter jeg her hjemme i godstolen en skjønn og mild maimorgen og taster på mine knaster.

Stoda? Tja, hvordan lar den seg oppsummere, i passende korthet? Fremdeles ingen kommunal tillatelse ...! I dag går det ut et brev med ultimatum til det tekniske kontoret: dere har fjorten dager på dere til å hoste opp papirene, ellers blir det politianmeldelse. Intet mindre.

Fremdeles ingen bruktbil, ingen liten sportig Alfa Romeo som står parkert utenfor... trist, but true. Han som skal selge meg den, venter på å få levert sin nye bil, det har gått en måned ... og jeg har nettopp levert inn den siste leiebilen jeg har vært nødt til å ha. Terrengsykkel er imidlertid innkjøpt! Pluss at jeg har fått overta en flott knallgul damesykkel, ca. 1975-modell, som jeg har tenkt å pusse opp egenhendig, kun med en smule veiledning ...! Enn så lenge står den trygt plassert bak verkstedet til fløytemaker Mondo, side om side med en enda eldre herresykkel. (Hvem vet, kanskje det kan bli småsykler ut av det?!)

Oppussinga av kjøkkenet gikk på et tidspunkt unna så murpussføyka sto tettstappet der inne. Faderen og jeg holdt oss stort sett til hammer og meisel for å unngå alvorlig pustebesvær i rivningsfasen, men ingen av oss sa neitakk da vi plutselig fikk låne en slagbormaskin de siste tre dagene. Etter at vi hadde gjort grovarbeidet, overtok et mer kyndig lag bestående av murer m/ håndtlanger, elektriker og rørlegger. Veggene er per d.d. pusset, det er lagt opp nye ledninger og rør, avløpsrøret lagt gjennom veggen ned til hovedrøret i kjelleren. Jeg venter på at steinhuggeren skal komme med ny stein til peisen (den røde kirkegårdsgranitten er vekk, hurra!) og på å få audiens hos en meget travel, men dyktig snekker i Narbolia for å diskutere materialer til og detaljer i kjøkkeninnredninga. Så spørs det hvem som kan levere fortest, han eller møbelbutikken her som fører Scavolini... Det ligger ihvertfall ikke an til at jeg må ty til ikea, i øyeblikket i det minste! Den som lever, får se.

Anything else? Sommervarmen er skrudd på! Det skjedde 1. mai, slik jeg kan huske det fra et tidligere år også. Kanskje 1. mai er den magiske datoen. Og når det først er varmt, er tempreaturen stabil, dvs. at den ikke synker særlig om natta. Jeg sitter ute og spiser min kveldsmat (med et siste obligatorisk glass vin) og myser utover i mørket, hører på sauebjellene, froskekvakket og frustrerte eslers forening. Ihvertfall høres det ut som om eslene er frustrerte! Jevnt over, egentlig. Selv om de, på dagtid, ser milde og vennlige ut i blikket.

Pollensesongen er på sitt mest intense, og jeg har stiftet bekjentskap med ymse sardiske vekster som avstedkommer enorme mengder pollen enda de ser helt tilforlatelige ut. Hvis fastlegen min Geir leser dette, kan han vennligst ta med noe skikkelig kraftig antihistamin og ta turen over fra Cannes eller hvor det nå er han pleier å oppholde seg i mai?! Det går som sagt ferge fra Nice!

Jeg skulle nok bestilt meg en legetime her, på ridesenteret hvor jeg rir hver lørdag, krever de nemlig en helseattest, - de skal kunne dolumentere at du i utgangspunktet var sunn og frisk idet du ramler av hesten og at de intet juridisk ansvar har! Men jeg har vel annet å bestille enn å sitte rundt om kring på venteværelser, så ihvertfall inntil noen kommer med en påpakning går jeg inn for å bare virke sunn og kjekk ut mens jeg er der. Atsjoooo!

En paaskehilsen herfra!

Buena Pasqua!

Eller: Auguri! som han smilende vinket, den vennlige lille mannen jeg maatte spoerre om veien i dag, paa vei til paaskelunsj hos vennene Paolo & Katie i Siamaggiore. Ikke det at jeg ikke kan veien, altsaa! men de driver enda paa aa bygge om motorveien, derav stadig nye avkjoeringer og omkjoeringer annenhver dag... og er du ikke toppen konsentrert er det lett aa bare foelge "autopiloten", og havne paa villstraa, blant den meterhoeye bambusen paa Oristanosletta! i dag var jeg en tur innom Solarussa, og visste dermed at jeg var like i naerheten av maalet, men hvor?? Altsaa maatte jeg sveive ned vinduet og rope om hjelp til den lille mannen som sto og korset seg foran en helgenstatue, jeg maa innroemme at jeg kjente med baade ukristelig og smaastresset som broet inn!

Vel framme her har jeg baade spist og gasset meg, og byttet til med en oekt paa internett mot oppvask :-) Det vil nok ta litt tid foer jeg faar internett i heimen. Det er liksom fullt opp aa gjoere ... og prioriteten ligger i skrivende stund paa bruktbiljakt! samt kommunebesoek. og aa ta meg av mine gjester! Jeg ligger ogsaa paa latsiden, men ikke uforholdsmessig! hengekoeya er paa plass, men just for tiden er det ikke vaer til aa slange seg i den, det regner og er kaldt! Jeg spiste frokost i dag, med beina i peisen! maa ogsaa skaffe mer ved ...

men alt er vel. og jeg nyyyter aa vaere her! Saa atter en gang: Buona pasqua - a tutti!

Hvor er Seneghe ... på kartet?!

Har blitt gjort oppmerksom på at det er vanskelig å finne Seneghe på det midterste kartet på nettsiden! Plasser pekeren et sted midt mellom Milis og Narbolia og klikk der, så dukker det opp! Spør gjerne hvis det er noe du lurer på, så skal jeg svare etter beste evne ;-)

Flere flyruter våren 2008

Fly med Norwegian til Roma Fiumicino, og videre med AirOne fra samme flyplass til Cagliari eller Alghero.
Fly med Norwegian til Pisa, og videre med Ryanair fra Pisa til Cagliari eller til Alghero.
Fly med SAS til Milano Malpensa og videre fra samme flyplass med Easyjet til Cagliari.

Direkte fra Oslo til Cagliari med SAS

I april begynner SAS med direktefly fra Gardermoen til Sardinia. Deres nettside har ingen god oversikt, en må gå inn og sjekke på hver enkelt dato. Det ser ut som det er en avgang ukentlig, på lørdager. Ved en test i dag fikk jeg en tur/returpris på rundt 1600 kroner i april, - og det er slett ikke verst!

Casa con Cielo har mye ledig kapasitet fra uka etter påske og i april, mai og juni. Den vakreste tida på året da alt blomstrer ...! I say no more!

Bilder av rommene

Flere har etterlyst bilder av rommene! Her er noen bilder fra huset. Takterrassen må med: nå flislagt og med nye skyvedører! Også nytt vindu på kjøkkenet."Finstua" i første etasje står forløpig tom, bortsett fra når det er maleriutstilling der (se bloggarkivet: 7.12.07). Under ser du også utsnitt fra to av soverommene og den lille dagligstua i andre etasje:

Skivebom og utstilling

Olivenfestivalen foregår den siste søndagen i november. Meninga var å dra ned ei uke i forveien. Billetter var bestilt i god tid, via Pisa til Cagliari på nedoverturen, Cagliari-Roma på returen. Faderen skulle være med. Arbeidslista lå klar, med førsteprioritet på oppfrisking av de skitne veggene i olivenkjelleren. Kalkbasert maling skulle jeg få tak i. Fint skulle det bli, til festivaldagen, og dessuten hadde min venninne Katie planlagt maleriutstilling i første etasje, hun malte på spreng...

Da det var ei uke igjen til avreise, gikk det opp for meg at jeg hadde bommet totalt på tida. Ei uke for å være helt eksakt. Vi rakk den med andre ord på nippet, faderen og jeg, hele festivaldagen!

Men utstillinga ble kjempefin, "Su apposentu bellu", det store rommet med buehvelvinger så bebodd og levende ut for første gang, med Katies malerier som alle hadde motiver fra huset: de gamle melsekkene vi fant i et av rommene, klesvasken som hadde hengt til tørk i tolv år på taket (!), tredokkemannen som lå gjenglemt og molefonken på loftet, de flortynne gardinene som ikke vil tåle en vask til, de rustne smijernsgelendrene på luftebalkongene...

Uka etterpå gikk med til kosting, husvask, reparasjon av toalettet i kjelleren (flottørmekanismer i dosisterner har jeg nå lært meg), samt innkjøp av såvel kalkbasert pustende maling - a base di calche, transpirante - som en flunkende ny drill, med slagbor. Takket være faderens iherdige innsats har kjelleren fått et helt løft, og vil ta seg vakkert ut på neste års festival! De to gamle rommene på baksiden ble ved felles anstrengelser totalryddet, skiten etter fjorårets leieboere (duene) måtte vike for kost og sterkt såpevann og og postkassen kom omsider opp på veggen, på riktig side av huset i henhold til den offisielle postadressen som er Via XX Settembre, 46.

Jeg hadde gruet meg en hel del for en ny dyst mot byråkratiet, men inspirert av ei fryktløs og målrettet dame jeg hadde fått høre om ("Eg har ingenting anna å gjere på enn å ringe dåke KVAR DAG!) greide til og med jeg å la det kime to-tre ganger om dagen hos relevante personer i sakens anledning, jeg kvinnet meg opp til å gå på teknisk kontor i kommunen hvor jeg ikke har satt mine bein siden i vår, og var sågar med på kommunestyremøte hvor jeg fikk huket fatt i rette byråkrat i grevens tid, dvs. før møtet, og fikk briefet ham om hele saken min.

Mange med meg er frustrert over saksbehandlingsvakuumet og at vi ikke engang får svar om når vi får svar viste det seg, på kommunestyremøtet, men ikke mange har ventet i fire år ...

Det eneste det står på nå er, etter alle solemerker å dømme, én underskrift fra Cagliari. Blir det jul i år , mon tro?